Frithjof vise

Frithjof har sin egen vise. Den er skrevet av Louis Jacoby.
1.
Frithjof vår skute er gammel,
og har seilt gjennom hundre år.
Når brenninger bryter mot skjæra,
vet du alltid hvor leden går.
Sommerens vinder er milde,
du er gammel men ung av sinn.
Vår kyst er din ungdomskilde,
fyll seilet med solgangsvind.
Frithjof har kurs i mot Svenner,
styrmannen passer sitt ror.
Frithjof er lastet med venner,
og gleden er mannskap ombord.
2.
Fra Holland kom barker og brigger,
med Genever og blomsterløk.
Du møtte dem midt i leden,
selv i stormen når havet røk.
Du loset dem trygt inn til byen,
over Neptuns blågrønne myr.
Du kjenner hvert skjær og hver grunne,
fra Havna til Færder Fyr.
Frithjof har kurs i mot Svenner,
styrmannen passer sitt ror.
Frithjof er lastet med venner,
og gleden er mannskap ombord.
3.
Din gamle kyst kan du minnes,
små klynger av hus og ei havn.
Nå er perlene få men de finnes,
la dem aldri forvandles til savn.
Må Frithjof vår stolte skøyte,
få medvind i alle år.
Og lose oss inn i vår framtid,
til vern om kyststripa vår.
Frithjof har kurs i mot Svenner,
styrmannen passer sitt ror.
Frithjof er lastet med venner,
og gleden er mannskap ombord.